Informasjon om Vaktel
Vaktel, fugleart i fasanfamilien. Den er en liten (16-18 cm, 50-150 gram), gulbrun, overveiende lengdestripet, fugl med meget kort hale og tykk kropp. Den lever skjult og oppdages lettest på den karakteristiske lyden: «bytt byll-ytt».
Egg fra vaktel ved siden av egg fra høne.
Vaktler har lenge vært på menyen av menneskeheten. De gamle egypterne fanget fuglene til å spise dem. Bibelen nevner vaktler i 2. Mosebok 16:13 som kom i store svermer. Det jødiske folket matet seg med disse dyrene. Og de gamle grekerne og romerne holdt vaktel for hanekamper. Likeledes de kinesere som betraktet vaktlene som et kjæledyr.
Disse vaktlene fra det gamle Kina er svært lik den japanske vaktelen, som vi kjenner det i dag. Den nåværende japanske vaktelen som holdes i fangenskap er litt større, men ellers ligner fuglen sterkt på artene som endte opp i Japan i det ellevte århundre. Den japanske avlet fuglene til egg – som skulle ha en medisinsk effekt – og også på grunn av lyden de lager. Vaktler synger ikke, de produserer en slående lyd. «Kvikk-meg-det, Kvikk-meg-det», de avgrenser deres territorium. Og kvinnene roper litt enklere: »pritt, pritt».
I hele verden blir vaktlene tradisjonelt elsket som konsumpsjonsdyr, men også, siden midten av forrige århundre, er fuglen holdt for hobby. Spesielt den japanske vaktelen er en lett å holde fugleart, som raskt føles hjemme hvor som helst.
De japanske vaktlene lever på bakken. I hjemlandet og store deler av Asia er det funnet vaktler i jordbruksområder, hvor de kan gjemme seg godt korn og rismarker, takket være deres kamuflasjefargede fjær. Der skraper de sammen maten, som består av frø og insekter, og der legger de små høner sine egg. Også i fangenskap er disse vaktlene fortrinnsvis på bakken.
Fordi fargemutanter allerede er krysset (gul villfarget, mørk villfarget brun, hvit eller pels), er det viktig å kjøpe rene avlsdyr fra en god oppdretter. Den mannlige avkom vil ofte reagere sterkt på høner i avls-sesongen. Av den grunn er det godt å sette sammen flere høner med en hane, slik at han må spre sin oppmerksomhet over hønene. Sørg for god og tilstrekkelige gjemmemuligheter sånn at hønene kan krype bort av og til.
Hanene roper ofte høyt i avls-sesongen, men støyen er selvfølgelig mye mindre forstyrrende enn den kjente hanegalen. For mye roping fra seksuelt modne haner i avls-sesongen kan forhindres ved å plassere dem sammen med en høne i samme bur.
Ikke hold vaktler med høner. Høner oppfører seg dominerende over vaktler og kan jage dem bort. Det er også flere sjanser for sykdommer. I tillegg trenger høner og vakler forskjellig fôr – høner trenger verpefôr og vaktler trenger fuglefrø – som er vanskelig å arrangere i et hønsehus eller løpegård. Vaktler kan holdes sammen med tropiske fugler og duer.
